Zara - den lille vakthunden

Siden Erik nå kommer til å jobbe fast som nattevakt hele uka ( og to helger), så fant Karen ut at en liten hund hadde vært greitt å ha. Hun hadde en i kikkerten som bodde på et tak og som eierne hadde dårlig samvittighet for. Tanken ble til forespørsel og prøveopphold ( før vi dro til NZ) under kyndig veiledning og observasjon av Anne som bodde hos oss da. Hun er jo hundeeksperten - med nordisk gull i hundekjøring i sin tid og opphold i Alaska. Bra gemytt, etc, etc. Kunne ikke gå i ulendt terreng, for ikke å snakke om trapper! Hun var også noen kilo overvektig, men det ordnet seg utrolig raskt. Nå er hun kjapp og spretten og lykkelig for selskap, men takler også greitt å være alene. Hun kan være på taket sitt når vi er borte, sier de tidligere eierne som er venner av oss. Så Karen har en som vasler om en "tyv" skulle prøve seg om natta, Og Erik har en liten hund som han alltid har ønsket seg. (NOT - bare stor hund er godtatt, helst English Sheepdog, og det viser hvor høyt han elsker sin kone at den lille har fått komme og bo hos oss)