B-gjengen

DET BLE JUL I HUSET

GOD JUL - alle sammen!! Det blir alltid jul, selv om vi ikke er klare for den. Og vi har vært så heldige at julebesøket tok julevasken og julepyntinga. Det var den beste gaven, sa Karen og hostet litt til.

Før Knut, AnneLise og lille Vetle kom, var Karens søster Astri og svoger Per Jan her og sørget for at hun ikke sultet ihjel og ikke var aleine om kvelden og natta. Karen fikk ellers årets burdsdagsgave av venninnen Eli: Konsert i Las Palmas med Rosana: Buenos días, mundo. Det er den flotteste konsertopplevelsen jeg har hatt på det jeg kan huske, ropte Karen til Eli mens folk sto i seterekken og jublet.

Selve dagen ble ellers feiret med Astri og Per Jan og bror Jon Olav, som var her på sitt vanlige vinterbesøk. Denne gangen regnet det ikke under Olavs besøk, men litt calima var det, og det var nok de sandkornene som satt seg fast i lungene til Karen. Jon Olav var ellers tapper og fulgte Karen og Gro på barnehageshopping til langt på natt og tok i et tak og flere i barnehagens praktiske borre, snekre, grave, ryddeoppgaver. Aldri har jeg jobbet så mye for så lite, sa Gro. I disse juletider kan vi kanskje snakke om lønn i himmelen? Jeg må legge til at de små vi jobber med er skjønne, ja mer enn skjønne! Det er bare herlig å være tilbake i barnehagen igjen. Det mener vi begge to. Det var helst inntekten, eller manglende sådann som begynner å tære på damer som ellers er godt vante med trange kår. Nok om det.

Erik dro avgårde til Norge i slutten av november og kom ikke hjem før rett før jul. Mathias barnebarn skulle døpes 18. desember og Erik fikk en liten jobb med Tor igjen som sørget for å dekke utgiftene til flybillettene og litt til. Karen bare jobbet, og jobbet og jobbet. November forsvant omtrent på samme måte som oktober. Et lite lyspunkt var Arnhild og Knut, gode venner som kommer hvert år. Arnhild og Karen bodde på samme rom på folkehøyskole og Arnhild er dermed Karens eldste venninne. Mye flytting i barndommen tar livet av barndomsvennskap, men dette har holdt.

Nå er det snart et nytt år, og med det blanke ark. I sommerland strever vi oss framover og håper å klare oss tilstrekkelig for å bli her. Det går nok bra, skal dere se! Bare litt oppoverbakke akkurat nå. Sola skinner, noen tøffe turister bader. Og sommerlandbarna leker i solen og vi gjør vår beste for at de som er hos oss skal ha et godt opphold.

Erik begynner å jobbe med behandlingsreiser midt i januar igjen, og da er det bare noen uker igjen til englebarna våre kommer: Daniel, Irene, Markus og lille Mathias. Den siste har Karen enda ikke har truffet, og hun gleder seg vilt.

OKTOBER

Oktober, hvor ble det av oktober?!

Vi tygget oss møysommelig igjennom den. Det skjedde ingenting og allting. Karen og Gro fløy på kontorer og fylte ut papirer. Vil de ingen ende ta?! Vi pusset og snekret og malte i barnehagelokaler: Erik, Karen og Gro. Vi var strålende fornøyde med innsatsen vår da vi flyttet inn med fire unger. Det er koselig, om vi enn er ganske så forløpig fattige.

Været har blitt behagelig. Heten er borte og det er deilig sommertemperatur. "Sommer hele året" er teksten på en av ads'ene våre (AdWords) som inntil videre er innstilt pga økonomien. Det er sant. Deilig sommervær.

Vi har matet søte småmonstre som kom på døra her med sukrete popkorn og skjønner at det har vært vintersolverv. Bortsett fra det merker vi ingenting til Kong Vinter. Appelsinene modnes på treet og vi lurer på når vi får besøk av Astrid Beskows lille alv som trodde appelsinen hun fant var et solegg.

Pappa Skrukli har fylt 87 år og han gleder seg til neste år da han fyller det runde tallet 88. Karen planlegger å kjøpe et lodd i 11.11.11 lotteriet og nå må hun forte seg! Hun har fått det for seg at mamma Skrukli vant et lodd i New Zealand da de trengte penger og hun mener at NÅ trenger hun de! Vi får se. Først - kjøpe, så - vinne. Det er en del i dette landet som trenger et økonomisk løft. "Kanskje det ville være urettferdig at en guiri (en utlending) vant?" spekulerer Karen.

En nisse i furuskogen på Gran Canaria

Fra blomsterhavet utenfor Domkirken i Oslo

Simen har fine sko

Markus har bursdag, og hoppeslott.

John og Trudy - foreldre, besteforeldre og oldeforeldre

Elgtreff ved Elverum kunstforening

Karen og Gro i startgropa

Juli - august

JULI - AUGUST, ja faktisk er vi midt i september. Plutselig ble det masse å gjøre da vi bestemte oss for å hoppe i det når det gjelder barnehagen. Vi bestemte oss for å begynne, i tro på at det ville gå bra. Og - det gjør det nok, om vi enn forløpig ser mer penger renne ut enn dryppe inn. Bror FinnArild har laget superside www.firfirslabarnehage.es og vi mekker på den stadig vekk. Den blir bedre og bedre.

Juli ble en koselig måned. Kjersti og Arne kom på besøk og Karen brukte også en del tid sammen med Mats, Linda og guttene. Det var rart å ikke være i Norge når alle sørget og laget blomsterhav, men Erik var der og la ned blomster hilsen oss.

Erik kom hjem fra utlendighet i begynnelsen av august, etter mye forskjellige kulturopplevelser, besøk hos venner og familie. Han rakk ikke å hilse på lille Mathias til Irene og Daniel. Han kom helga etter, den 14. august.

Nå er det full fart med behandlingsreiser og nattevakter for Erik fram til desember. Han planlegger en tur til Norge for å jobbe litt og være med i dåpen til Mathias 18. desember.

Beate har akkurat dratt tilbake til Colombia etter et vellykket rehabiliteringsopphold her, etter en vellykket operasjon i Norge. Hun er nå smertefri - jippi!

JUNI

Karen skriver:

Juni var lang, og vi er ikke enda halvveis til Erik kommer tilbake!

Juni var altså ventemåned. Vente på at det skjer noe ift barnehagen. Vente på at sola går ned og det er levelig ute. Vente på Erik. Vente på Kjersti og Arne som kommer i begynnelsen av juli. DET er iallefall hyggelig! Vente på arbeidslyst. Treeeg ift alle planer om hva man "burde" gjøre når man har så god tid! Har hengt opp ei arbeidsliste, men det er sirup på stien bort dit. ..

Det har vært litt sosial aktivitet ift folkedans. Vært på et par jenteshoppingturer. Prøvd meg på yoga og er ikke så stiv som jeg trodde. Fått løst opp i muskulaturen i ryggen og nakken med det resultatet at det er full protest der bak! Det går vel forhåpentligvis over! Klage: Har vondt i øret og konstant øresus. Spiser små røde piller som ikke hjelper. De er forrresten farget av cochinillalus. Det er artig, da! Siden det er flust av de her omkring. Anne, f eks, liker å samle de og ta de med hjem når hun er på besøk.

Nå er det er invasjon av gamle kjente til øya og juli ser ut til å bli absolutt en mer sosial måned. Gleder meg til å se de igjen, mange av de "forvist" fra øye pga "You-know-who" (- i disse Potter-tider en passelig beskrivelse).

Erik skriver:

Fugler gjør det, fisker gjør det, fremmedarbeidere gjør det og Erik gjør det: - Reiser til Norge for å fete seg opp om sommeren. Noen på mat, andre på penger.

Jeg kom i slutten av mai, bor hos David og har rukket; besøk hos Gry og Sven, familetreff Skrukli/Heiborg, treff med gamle venner, flyttehjelp for Daniel og Irene, Bob Dylan konsert, noen VIF-kamper og tre uker hos Tor som jeg har vært støttekontakt for på Gran Canaria. Neste uke går turen til Finsalsenteret på Ridabu og fire ukers jobb som nattevakt.

Irene har termin 5. august, og jeg håper å få se nytt barnebarn før jeg reiser hjem 10. august.

Sender en hjertelig takk til svigermor og svigerfar som låner meg bilen sin i sommer. Det hjelper betraktelig på mobilitet og pengesparing. TAKK.

PS - fra Karen:

Jeg økte kondisen betraktelig i begynnelsen av måneden (før heten) med opptil flere fjellturer og pers på en topp jeg ikke har vært på flere år!!

MAI

I første halvdel av mai er Karen i Norge. Se alle bildene! Grønt og frodig. Blomster overalt!

David blir bedre og skrives ut fra sykehuset før hun reiser. En artig liten detalj: Hans dietetiker er en gammel venninne fra Fredens Bolig. Som altså kjente David da han var liten. Karen storkoste seg med å prate med Torunn igjen!

Hjemme igjen rett før 17. mai, men våget seg ikke på å feire dagen på skolen i bunad allikevel. Vi er blitt usikre og utrygge, vi oppsagte. Hva galt har vi egentlig gjort? Det nærmer seg ett-årsdagen for oppsigelsen. Siste hele arbeidsdag var faktisk 17. mai i bunad!

Gro sin tur å dra på ferie 18. mai og barnehagen ligger på vent.

Lene og Reidar og lille Solveig Marie var en snartur innom øya og det var superhyggelig å se de igjen. Reidar ser vi mer til fra høsten. Han har takket ja til å være rektor for VG.

Den 24.5 oppdager Karen at barnehagen er tømt for alt innbo og utstyr! Hjelp! Hva har skjedd?

Snirklete bortforklaringer når hun spør. En skriftlig forespørsel er fortsatt ikke besvart. Skal vi gi oss nå? Dette blir betydelige merutgifter! Noen VIL at vi skal gi oss. Ja - sånn er miljøet blitt her nede.

Den 25.5 er vår bryllupsdag og ERik reiser til Norge. Han kommer ikke igjen før 15. august. Karen føler seg ensom. Hva nå?

Først og fremst må det leses til eksamen. Det er avsluttende eksamen på språkskolen. En kalddusj: hun er ikke registrert som oppmeldt til eksamen! Skulle gjort det mellom 1. og 15. mai! Da var hun i Norge og der røyk den eksamenen!

30.5 er Dia de Canarias. (Kanariøyenes "17.mai feiring"!) Karen er med på danseoppvisning. Det er hyggelig, selv om stemningen på innsida er i moll.

Beate må til Norge og opereres! En hofteprotese har løsnet! Hun reiser, og er tapper på flyet med voldsomme smerter. Lykke til, Beate!

Pinseliljer

Epleblomster

Hegg !

Hvitveis !

Mann med hjåen

Astri har også fått sjal av mamma!

David og Markus

David har besøk på sykehuset av bestemor og bestefar

Tilbake i senga

De voksne leker.

David koser seg med besøk, Gunnhild inspiserer tegningene

Bø, pappa! Markus og Daniel

Unger og pinner! Markus in action!

Bestemor ogSimen

APRIL

Barnehageplanlegging; - og selv om vi tråkker frimodig på, så er det skuff på skuff (som åpner og lukker seg ) Pass tærne, humøret og motet! Tai Chi og folkedans hjelper på. Å måtte fokusere på spanske verb og eksamen i juni hjelper også.

For Erik så er hverdagen fyllt av jobb og fotball, - for det meste.

Nina fyller 60 år og vi blir invitert. Det var bare superhyggelig, men tok ingen bilder dessverre. Hva er livet uten venner?! Vi føler oss priviligerte.

Davids helse blir verre og verre og for oss her nede er det faktisk en lettelse at han blir innlagt på sykehus. Karen drar til Norge den 30.

MARS

I mars er det enda frodig. Prestekragene har begynt å henge med hodet, men andre holder ut. Det er deilig å gå tur og snuse inn krydderblandede lukter.

Vi er spente på avgjørelser ift de oppsagte, men blir sørgelig skuffet. Det er "for komplisert" å ta oss inn igjen. Miljøet er jo splittet, som det gjerne er i kjølvannet av en psykopat, og det er dessverre mye ondt blod. Man vil redde skolen, men det inkluderer ikke oss. Iallefall ikke nå. Kanskje seinere. Har du lest Asterix-heftet "Brann i Rosenes leir"? Dessverre forsvant ikke problemene med problemstifteren her.

Men - barnehagedriften blir lyst ut, og Karen satser. Hun, og kollega Gro, søker og får tilslaget etterhvert. Spennende tider og mye planlegging.

Beate kommer til øya fra Colombia for å hvile noen måneder. karen har et superhyggelig møte med sin fetter Bjørn fra Valdres som hun ikke har sett på årevis. "Jeg kjente deg igjen med en gang" sa de begge.

Det er en annen Bjørn som er avbildet i fjellet, forresten.

Vakkert

Gamle venner med på tur (Bjørn og Elin)

En fetter av "Forglem-meg-ei"

valmuer!

FEBRUAR

Februar kom med Simen, Gunnhild og Paul. Været i februar kan være lunefullt enda, men stort sett fikk de pent vær. Den ene dagen det regnet, dro vi på shopping. Ellers den uka var vi i Palmitos Park, på stranda (selvfølgelig), på lekeplassen og på ganske mange kafeer som alle kunne tilby Simen stort glass melk med sugerør. Det var en sikker suksess.

Ellers i februar så har Daniel og Irene kjøpt hus på Gardaråsen, Fetsund, men flott utsikt over Falldalen. "Tenk, jeg vet hvor det er! " kvitrer Karen. De trenger mer plass nå som de blir en familie på fire i juli. Markus skal bli storebror til en lillebror.

I februar har vi også truffet Karens kusine Eli og det var et hyggelig gjensyn fra Valdres. De laget planer om videre treff på Fagernes med jentene.

Eriks "sommerferie" er definitivt over og han er godt inne i tralten med nattevaktene igjen. Karen liker ikke å sove aleine, men må bare venne seg til det på nytt. Det er godt å ha Zara.

Karen har vært på skolen med søknad om jobb til høsten og ellers hilst på store og små. Det var for det meste hyggelig. Spennende å se hvordan den nye ledelsen løser problemstillingen med de oppsagte og etteransatte.

Spennende er det også å vente på svar fra forlaget om barneboka til Karen. Kanskje, kanskje de liker manuset om Herr Kakerlakk i Syden? For å dempe nervene skriver hun på nye bokprosjekt om tusenbein og sirisser (i Syden). Det kan jo bli barnebarn-gaver iallefall !!

Tai Chi hjelper også på nervene. Pust inn - pust ut .... Folkedans blir det også tid til. Og - vi har begge meldt oss inn i sosialistpartiet i Mogan og det er artig å være med og lære.

Februar ble avsluttet med noen vennlige minigolf-runder med Emilie som kom fra Alta med sin Lars som det var hyggelig å bli kjent med.

Prestekragene kom og holder skansen, men snart blir sola for sterk for de. "De lukter så godt av norsk sommer", mimrer Karen. Hun og Zara er bortom og snuser hver dag.

Prestekragene

Hovedpersonene

stolte besteforeldre i hagen

På stranda

På lekeplassen

Give me five !

Oi - den var stor

Farewell, so long, auf wiedersehen, good bye..

Januar

I januar har vi for det meste hostet. Da har det vært godt å slappe av i sofakroken. Det var tungt å rydde bort jula. Det er så koselig med julepynt når man er sånn passe daff og dårlig.

Det har regnet en del, legg merke til grøftene som graves på tvers av "stien" forat ikke all jorda skal skylles ut. Det blir vårblomster i år, takket være regnet. Det er også grønt og vakkert i fjellet. Mandelblomstene er visst flotte i år, vi får ta en tur og se på de...

Vi har vært i Málaga og besøkt Siv og Hans Kristian sammen med Hilde og Blas. En super helg. Det kan bli lenge til vi ser Siv og Hans Kristian igjen, da de drar til Thailand. Samme arbeidsgiver; Sjømannskirka.

"Sommerferien" er definitivt over. Erik har begynt å jobbe igjen. Karen er fortsatt arbeidsledig, men det skjer saker og ting på Den Norske Skolen og hun sender inn en søknad for jobb til høsten. Så får vi bare vente og håpe.

Hun venter og håper også på positivt svar fra forlag ift et lite skriveri. En barnebok fra Syden. Så får vi se ...

Nå blir det februar, og da kommer Paul, Gunnhild og lille Simen! Jippi, gjett om vi gleder oss!

Hva skjer'a? Gatebilde fra Malaga

B-gjengen

Sunday, December 25, 2011