Og nå da?

Vi har greidd å samle sammen alle euroene vi trengte, og takstmannen var grei og la på slik at vi fikk akkurat de 5000 euroene vi ikke hadde ekstra i lån. Alt i boks!! Jippi!! Tur i banken og avtalte underskriving av papirer tirsdag - om det passer for selger. Ringte de når vi kom hjem. Passer det tirsdag? Nei - ikke tirsdag, men hvilken som helst dag senere i uka. Så litt informasjon om avtalen vi har inngått (med banken) ift sum på skjøtet - og "svart" som blir betalt utenom. 100 000 euro på skjøtet og 25 000 svart.

Selger:"125 000 euro ?! Det har vi da ALDRI sagt?!" 25 millioner pesetas har vi sagt hele tiden.
Karen: ER det mulig?! Nei - vi har hele tiden snakket om 20 millioner pstas eller 125 000 euro.
Selger: Nei - aldri!!
Karen: Vi snakkes imorgen. Dette kan ikke taes på tlf.
Selger: OK imorgen.

Enden på visa var at vi møtte opp der og de insisterte på at vi opererte med feil pris. Vi så ingen grunn til å krangle men gjorde rede for hvorfor vi visste så godt at det var den prisen fordi det var 1 million norske og det var det vi hadde snakket med Daniel om i jula at vi kunne klare og at vi da hadde tenkt at dette var "vårt" hus. Vi sa dessuten som sant er at vi har ikke 150 000 euro. (som de nå ville ha) Vi fikk da tilbud om å leie, evt leie til kjøp. Vi takket nei. Sa at nå må vi hjem og tenke. Huset er pakket ned og vi har sagt opp. Hvis vi er interessert kontakter vi dere når vi har tenkt i helga.

Nedtur!! I banken neste dag ble det litt opptur igjen. De mener at det er et spill for å få prisen opp, og at de vil kontankte oss igjen. De får ikke solgt huset sier de - og vent og slapp av.

Så vi venter, men slapper ikke så VELDIG av...

..et vannrør har røket i badeveggen. Ble fiksa idag, men det er jo fuktig mur da.. Sukk.