..og historien fortsetter. Blir det hus?

Å komme seg inn til rette vedkommende på kommunekontoret var ikke så lett denne gang som sist. Vi hadde nok flaks den gangen. Erik prøvde hver dag ei hel uke. Så hadde Karen en fridag, og vi gikk sammen. Sekretæren kjente Erik igjen og spurte om det var noe HUN kunne hjelpe med. Da åpnet Karen munnen og det fossa ut. Dama var grei og hjalp masse. Vi ble sendt hit og dit og ble meget klokere om enn vi ikke fikk en skriftlig garanti på at plassen ikke var kommunens. Konklusjonen var at når Karen skulle snakke med Antonio skulle hun be om at han startet den tinglysings-prossessen som kostet flesk og tid (1-2 år) og at vi betalte "flesket" dvs omkostningene.

Vi spør Paola, en lærer på skolen, om å være med Karen til Antonio, slik at det ikke blir noen misforståelser. Paola snakker omtrent like godt norsk som spansk, og hun er her fra øya. (Hvor var Erik? Fotball!! Det var noe med Vålerenga..)

Karen og Paola går og snakker med Antonio hjemme hos ham. Vi har med beskjed fra banken om at papiret ikke er bra nok, og spørsmål om ham kan ordne det. Papiret skulle han prøve å ordne hos notarius fordi vi så jo alle det at det står " ... "grunnflate" og så "to etasjer..", så dette må være en unøyaktig skrivefeil som notarius må rette opp. MEN, da det ble snakk om uteplassen fikk Paola et foss om hvor "jævlige" Silverio og co var og hva de hadde gjort etc etc. Og han ORKET ikke den prosessen med tinglysinga av det - han var en gammel mann. Vi fikk kjøpe huset som det var eller la det være. Vi kunne også selv gjøre det etter en 5 - 10 år. (Vi hadde hørt i kommunen at HAN måtte gjøre det fordi det er slikt man kan gjøre om man har brukt en tomt i 30 år og ingen har gjort krav på den. (derfor tar det 1 -2 år). Vi fikk til august å tenke og han ble ikke fornærma om vi ombestemte oss til da. August har vi selv tatt opp - satt som kjøpsmåned tidligere, pga penger (Erik sommerjobb etc). Jeg synes han er en redelig og hyggelig mann, jeg. Paola sa:" Pass dere, de kan bli mye bråk med "gammel-bråkerne" når dere flytter inn". Hun er altså skeptisk til kjøpet pga det.

En eller annen gang den uka kom Amalia innom og vi gikk en tur sammen. Vi gikk innom det nye hjemmet til Pedrin (sønn) og det var så stilig pussa opp. Fetter politi, Angel, pusser opp gamle ruiner og det var såååå nydelig!! Vi hadde en hyggelig kveld og jeg luftet de tankene Erik og jeg har hatt om at vi kanskje skulle pusse opp DETTE huset for de 200 000 (kr) og få redusert husleien til minimun og få en langtidskontrakt. Vi snakket om Gud og dører som åpnes og lukkes og at jeg så på døra til nyhuset som lukket nå. (så det må har vært FØR Paola og jeg snakket med Antonio). Så tankene og praten mellom Erik og meg har egentlig dreid seg om hva vi kan gjøre HER i det siste. Med en husleie som ikke stiger og trygghet på at vi kan bo her er DET heller ikke en dum løsning tenkte vi. Snakka med Amalia om f eks 450 - 500 euro i mnd. (nå betaler vi 600) og at de også ville investere noe - f eks nye fliser på golvene - mer strøm.

Så kom Erik de la Forest på besøk. Ja, mer enn ett besøk - han er hos Edith og passer geiter, høns og hunder. Erik har greie på kjøp og salg av hus og sans for gamle vakre hus som dette. Vi prata en hel kveld og så på alle muligheter. Vi gikk en tur og så på "ny-huset" og han falt pladask for gata og miljøet. Vi prata mer og idag har vi landa på "kjøpe" igjen. "Gå stille i dørene" sier han, ikke gjør dere bemerket og ikke gjøre NOE ute på plassen før dere har fått naboenes tillit og vennskap. La alt se ut omtrent som før. Handle i butikken til "fienden". Sitt utenfor huset og prat med folk. Plei omgangen med folka i "klubben". Vær vennlige som dere jo er. Han trodde det ville gå bra og ga oss mange komplimenter på "vår måte å være på", og det var jo hyggelig.

Så her er vi nå, folkens. Og sagaen fortsetter. Vi må spørre oss selv: Vil vi ha huset uten uteplass? Er vi innstillt på at vi kjøper et hus, men ikke plassen og at den er en bonus som vi kan miste? Akkkurat idag er svaret: Ja. Men så var det de dørene, da. Får Antonio ordna papirene? Snapper noe huset for nesa på oss. Men over alt er en himmel tror vi i gode øyeblikk, og da er det vel en føring her et sted?