Fjelltur

Våknet med den smarte ideen om at - " idag skal jeg gå på fjelltur". Jess - vi stjæler Eriks bukser som kan bli shorts som passer mammas rumpe og legger i vei. Ny caps. Tar med frokost-matpakke og vann. (frokost og frokost fru Blom.. brunch da..) Et lite stykke opp etter entusiastisk start: "Jøss, så varmt det var her da?" Hvilepause. Pingle , sier man til seg selv, og traver videre. Etter en liten stund: " Jaggu langt til toppen idag - og så varmt!!" Man finner seg en ørliten skygge og ny hvilepause. Jeg er visst i elendig form. Hva gjør man med døde mennesker man finner i fjellet? Diverse scenarioer vurderes inntil man finner ut at det er vel ingen andre idioter som går i fjellet i denne varmen. Nytt scenario hvor jeg så vidt klarer å ringe 112 med mobilen andre gang jeg våkner fra besvimelsen. Dette er iferd med å ta av, og jeg ringer Erik for å komme ned på jorda. "Hei, hei, hvordan står det til, og takk bare bra.., kankje litt varmt" Hmmm. Man tar en ny sats og kommer faktisk opp til korset. Skjelven og kvalm. Spiser - ja - what a good idea! Hviler i skyggen, lent mot en steinmur, til rumpa en nummen. Uff .. må vel sjangle ned. Halvveis ned møter jeg et tyskt par av den eldre garde med staver og uten hatt. "Hello, it's very varm today" sier jeg. "Yes, it's calima " svarer de og da ser jeg det jo - herregud, det er jo helt disig! Ikke rart jeg var slapp, man får jo ikke puste skikkelig. At det går an å være så idiot, men ... de som var på vei opp - de var dummere enn meg. Alltids en trøst.